DU ER HER

Generelt

Publisert: 20.12.2010.  Oppdatert: 21.02.2011.

Stasjonære brannslokkeanlegg basert på pulver som slokkemiddel har vært benyttet over mange år og har vist svært gode slokkeegenskaper. Pulveret er normalt av samme type og kjemisk sammensetting som man finner i håndbrannslokkere.

Tekniske fakta
Pulveret kan påføres brannen gjennom faste dyser som plasseres i taket i rommet for romfylling eller rundt et objekt for punktbeskyttelse, via manuelle strålemunnstykker eller stasjonære monitorer (pulverkanoner). Ved romfylling vil de små partiklene som utgjør pulveret oppføre seg som en gass.

Pulveret blir lagret på atmosfæriske ståltanker med volum i forhold til den risiko som skal beskyttes. Slike tanker kan ha volum for lagring av mindre enn hundre kilo pulver opp til flere tusen kilo. Normalt vil det være et tilhørende deteksjonsanlegg som ved brann gir signal til pulveranlegget sitt drivgassbatteri om å løse ut. Som drivgass benyttes nitrogen som leveres på standard gassflasker. Ved utløsning strømmer nitrogen inn på pulvertanken og trykksetter denne. Når korrekt driftstrykk er oppnådd sendes pulveret ut i rørsystemet eller for eksempel slanger til manuelle pulverpistoler.

Mengde pulver som skal påføres ved ulike risikoer er beskrevet i forskjellige standarder. Det finnes ingen norsk standard på dette området så normalt vil det benyttes anerkjente utenlandske standarder.

Tips en venn


Del på Facebook

Tips en venn

Din e-post:
Mottakers e-post:

Send tips »

In English
TEKSTSTØRRELSE: AAA

Søk i våre sider