DU ER HER

Generelt

Publisert: 20.12.2010.  Oppdatert: 30.11.2012.

Bruk av skum som slokkemiddel er først og fremst forbundet med bekjempelse av brann i brennbare væsker, såkalte B-branner, og til en viss grad i forbindelse med A-branner (faste materialer).

Fordelene ved bruk av skum er:
• Hurtig brannbekjempelse
• Hindrer reantennelse
• Sperrer for væsker som fordamper
• Holder seg på plass etter at brannen er slokket
• Mindre vann
• Enkel opprydding

Så hva er egentlig skum? Det ferdige resultatet som skal slokke en brann, dreier seg om en stabil masse av små, luftfylte bobler med lavere tetthet enn olje, petroleum eller vann. Skumboblene har ulike størrelser og ulike egenskaper, skapt alt etter hvilke egenskaper som er nødvendige for hva som det skal slokkes i. Når noen snakker om skum så kan det være at det (kanskje noe upresist) refereres til et skumkonsentrat (slokkevæske) eller en skumblanding (premix).

Skum som slokkemiddel består av tre bestanddeler: konsentrat, vann og luft. Skumboblene danner et flytende (fuktig), isolerende og ikke brennbart lag (film) på overflaten av det brennbare materialet eller væsken og hindrer oksygentilførsel og fordampning. Det brennbare isoleres fra ilden og man snakker om et mekanisk virkende slokkemiddel, da skummet ikke griper inn i selve forbrenningsprosessen. I tillegg til å kvele brannen har vanninnholdet en kjølende virkning.

Rent vann skummer ikke på grunn av for store overflatespenninger. Ved å tilsette et skumkonsentrat (slokkevæske) får man vann til å skumme ved at overflatespenningene reduseres. I tillegg må det tilsettes bl.a. et stabiliseringsmiddel, slik at vannløsningen blir egnet som et brannslokkemiddel. Vann er et utmerket slokkemiddel, men for eksempel ved slokking av væsker som er lettere enn vann vil vannet synke gjennom væsken uten å slokke. Ved å danne bobler (skum) får vi vannet til å flyte oppå væsken. Skumkonsentratet forbedrer også vannets våte egenskaper når det gjelder å fukte overflater og feste seg der hvor det ellers ikke ville. Ferdig dannet skum inneholder kun 0,2 % til 10 % vann og reduserer derfor følgeskadene forårsaket av vann betraktelig.

For å oppnå et godt slokkeresultat og hindre reantenning er det viktig at det benyttes et skumkonsentrat med de riktige egenskapene, samt riktig egnet og kalibrert utstyr. For konsentratets del er det er mange ting å vurdere bl.a.:
• Slokke effekt (knock down)
• Flammemotstandsdyktighet (burnback resistance)
• Reantenning (flash back)
• Dreneringstid (drainage rate)
• Evne til å hindre fordampning (vapour resistance)
• Varme bestandighet (heat resistance)
• Evne til ikke å kollapse p.g.a. eksterne faktorer som varme, kjemiske reaksjon, værforhold (stability)

Et datablad for konsentratet bør i tillegg til å informere om bruksområder, eventuelle godkjennelser m.m., si noe om følgende egenskaper:
• Brann klasse
• Konsistens og farge
• Lukt
• Tetthet (@temperatur)
• pH
• Viskositet (@temperatur)
• Sediment (EN1568)
• Innblandingsprosent
• Ekspansjonstall
• Frysepunkt
• Flytepunkt
• Lagrings og brukstemperatur

For å designe et anlegg må man bl.a. vite følgende for å kunne foreta valg av konsentrat og metode for å produsere skum:

• Brennbart materiale eller væske; flammepunkt, mengde og lagringsmåte
• Lagringshøyde, total romhøyde samt lengde, bredde (areal) på rommet
• Tilgjengelig vannkapasitet (trykk og mengde)
• Plassering av utstyr
• Krav til regelverk og/eller standarder for design og utstyr

De aller fleste av dagens konsentrater kan benytte en vannforsyning av sjøvann, brakkvann eller ferskvann, men dette kan produsenten opplyse om. I forbindelse med en godkjennelse så kan det være at konsentratet ikke er testet med for eksempel sjøvann, selv om det kan benyttes med dette. Man kan likevel ikke bruke sjøvann da dette vil bryte med godkjennelsen.

Konsentratene
Et skumkonsentrat består av løsningsmidler (vann, glykoler), skumdannere (tensider, proteiner) og hjelpestoffer (anti-frys, konserveringsmidler). Sammensetningen av ulike ingredienser skaper ulike egenskaper man ønsker å få frem ved bruk av skumkonsentratet og dette gjør de svært ulike både i farge og konsistens.

Konsentrater er enten syntetiske eller laget av protein:
• Proteinskum, som har eksistert siden 1930 tallet, utvinnes fra naturlig protein som hover og horn fra storfe og tilsatt korrosjons- og bakteriehemmende stoffer.
• Syntetisk skum ble først utviklet 20 år senere på 1950 tallet, og er en blanding av kjemikalier utvunnet fra olje (tensider, fettalkoholer, løsningsmidler og vann)

Noen brennbare væsker er vannløselige (polare) som for eksempel alkoholer, og andre ikke som for eksempel diesel og bensin (hydrokarboner). Som slokkemiddel ble skum utviklet fra slutten av 1800 tallet, og frem til 1990 fantes bare konsentrater for hydrokarbonbranner. Da kom de såkalte polar solvent eller alkoholresistente konsentratene på banen, som forhindret at skummet ble løst opp i vannløselige brennbare væsker. Med dette fikk man et konsentrat som kunne benyttes både på vannløselige (polare) og ikke vannløselige (hydrokarboner) brennbare væsker.

Konsentratene er standardisert i følgende innblandingsprosenter; 1 %, 3 % og 6 % (i USA benyttes også 1,5 % og 2,75 % for Hi-Ex skum). Dette er gjort bl.a. for å kunne standardisere utstyret som brukes til å blande konsentrat og vann. Prosentangivelsen betegner mengden konsentrat som skal blandes med vann. Følgelig trenger man mindre av et 1 % konsentrat enn et 3 eller 6 %. For et alkoholresistent konsentrat angis innblandingsprosentene eksempelvis som 3x3 eller 3x6, hvor førstnevnte er innblandingsprosenten for hydrokarbonbranner og sistnevnte for bruk på en vannløselig væske. Proteinskum finnes ikke som 1 %.

Konsentratene blir levert i kanner, tønner eller på tankbiler og lagres på atmosfæriske tanker, bladdertanker, og for den enkleste type anlegg (injektor systemene) i kannen eller tønnen det ble levert på.

Det er en mengde konsentrater på markedet og de kategoriseres som følger:

• Regular Protein (1930) – proteinskum
• Synthetic High Expantion (1950) – lettskum/Hi-Ex 
• AFFF (1963-4) – aqueous film forming foam
• Fluorprotein (1964-5) – fluorproteinskum
• CLASS “A” (1984)
• Wetting agent*
• FFFP (1984-5) – film dannende fluorprotein skum
• Polar Solvent versions (1990) – alkohol resistent skum (AR, ARC)
• Fluorinfree/FluorSurfactant Free Foam (~2000) – fluorfritt skum FSFF/F3

*  Wetting agents er lik klasse A konsentratene når det gjelder å redusere overflate spenningen til vann som øker de fuktende egenskapene, men de har ikke den samme egenskapen til å danne skum. En wetting agent behøver ikke å være et skumkonsentrat.

Skumblandingen (konsentrat og vann)
Til å injeksere konsentratet i vannet benyttes en skuminnblander som er kalibrert i hht. innblandingsprosent og stedlig vannkapasitet (trykk og mengde), og noen ganger også for typen av konsentrat som skal benyttes (alkoholresistent eller vanlig).

For stasjonære slokkeanlegg er det i hovedsak 3 ulike skuminnblandingsprinsipper:

• Injektor systemet – den enkleste formen hvor konsentratet suges inn i vannet med bruk av en injektor som skaper undertrykk.
• Bladdertanksystem – en ståltank inneholdende en gummibelg (bladder) fylt med skumkonsentrat er omsluttet av vann. Når anlegget løser ut tilføres tanken vann som fyller rommet mellom tankveggen og gummibelgen og således presser gummibelgen sammen og konsentratet ut av tanken og til innblanderen.
• Skumpumpesystem – konsentratet blir lagret på en atmosfærisk tank og ført til innblanderen ved bruk av en skumpumpe.

Skumproduksjon (konsentrat, vann og luft)
Skumblandingen føres til et skumdannende utstyr hvor det suges inn luft, for å få skumblandingen til å ekspandere og danne bobler.

Ekspansjonen er ikke bare avhengig av egenskapene til konsentratet, men også avhengig av utstyret som benyttes for å tilføre luft til skumblandingen. Dette kan være en generator, sprinkler, skumdyse, skumkanon, stråle- eller skumrør m.m.

Konsentratene klassifiseres etter evnen skumblandingen har til å ekspandere og ekspansjons- eller (oftere brukt) skumtallet betegner forholdet mellom volumet på ferdig produsert skum og mengde skumblanding (konsentrat og vann), og man har standardisert dette i følgende tre kategorier:

Tungtskum 1 – 20 (Typisk 7 – 10)
Mellomskum 20 – 200 (Typisk 50 – 100)
Lettskum 200+ (Typisk 600 – 800)

Et skumtall på 25 betyr at man fra 1 liter skumblanding får 25 liter ferdig produsert skum.

Et konsentrat kan falle inn under mer enn én kategori. De som dekker flere kalles av noen produsenter multi purpose i betydningen multi expansion og derfor multi application mode, mens atter andre bruker betegnelsen detergent.

For å gjøre det enda litt mer forvirrende så bruker noen produsenter betegnelsen multi purpose om alkoholresistente konsentrater i betydningen at konsentratet kan benyttes både for polare væsker og hydrokarboner.

Hører du uttrykket kombiskum så dreier dette seg om et skumkonsentrat som er egnet både for klasse A (faste materialer) og klasse B-branner (brennbare væsker).

Desto større skumtall desto dårligere kastelengde, fordi et høyt skumtall innebærer at skummet inneholder mye luft.

Tungtskum og mellomskum brukes følgelig i mobilt utstyr som skumpistoler og skumrør, fordi dette egner seg til å kastes, og i sprinkleranlegg når det skal dannes en tynn film av skum på toppen av en brennbar væske. Generatorene brukes i lettskumanlegg hvor hele rommet fylles med skum. Kun syntetisk skum finnes som lettskum, da proteinskummet ikke evner å ekspandere tilstrekkelig til å kunne klassifiseres som dette.

Kompatibilitet og blandbarhet
Hvorvidt et konsentrat er kompatibelt med et annet av samme type, kvalitet og innblandingsprosent om de blandes, dreier seg om hvorvidt de kjemiske, fysiske og slokkekapasitetsmessige egenskapene endres.

I prinsippet bør ikke produkter med varierende alder blandes på grunn av det faktum at, den gjenværende levetid av blandingen vil være som for den eldste komponenten. Man skal også være oppmerksom på garantier som kan bortfalle.

Produsenten vil normalt kunne svare på om konsentrater kan blandes eller brukes samtidig på samme brann. De kan bistå med analyse for å avgjøre spørsmål om kompatibilitet.

Produsentene vil også kunne svare på om konsentratet kan brukes samtidig med f.eks. pulver.

Tips en venn


Del på Facebook

Tips en venn

Din e-post:
Mottakers e-post:

Send tips »

In English
TEKSTSTØRRELSE: AAA

Søk i våre sider