DU ER HER

Generelt

Publisert: 08.11.2010.  Oppdatert: 20.04.2012.

Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en virksomhet kan bli utsatt for. Temperaturen i en brann blir på 700-900 grader. Stål svikter og betong ødelegges. Alt går tapt i en brann.

Når du står og ser på en branntomt ser alt svart ut. Du gjør deg mange tanker. Mistet noen livet? Ble noen skadet? Hva gikk tapt? Var det livsverket som gikk opp i flammer? Vil virksomheten noen gang komme i gang igjen?

Brannen kunne vært unngått!
Mange har en forestilling om at "brann skjer ikke meg". Dette er en myte. Fire virksomheter utsettes for brann hver dag. Det er et faktum at mange av disse ikke kommer i gang igjen som følge av tapte kunder - eller på grunn av andre fundamentale endringer i virksomhetens forutsetninger for eksistens.

Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene?
En av de vanligste årsakene er feil på elektriske anlegg og utstyr. I tillegg følges ikke interne rutiner. Faren for brann vil alltid være til stede. Årsakene er bare en del av problemet. Det er like viktig å tenke på konsekvensene ved brann og hvor stor du tillater at en brann skal bli.

Still deg derfor følgende spørsmål:
• Hvordan vil en brann kunne spre seg?
• Hva vil en brann kunne ødelegge?
• Når kan virksomheten komme i gang igjen etter en brann?
Forvaltere av offentlige bygg må i tillegg tenke igjennom hvorvidt sentrale offentlige funksjoner blir rammet og hvordan dette innvirker på befolkningen.

Risikovurdering
Når du systematisk stiller deg slike spørsmål om sannsynligheten for og konsekvensene ved brann, utfører du risikovurdering. Etter slike vurderinger vil det ofte være behov for tiltak. Et sprinkleranlegg vil være et godt alternativ for å hindre at en brann utvikler seg til den store katastrofen.

Sprinkleranlegg virker!
Over 100 års erfaring fra hele verden viser at 97 % av alle branner slokkes eller kontrolleres i bygninger hvor sprinkleranlegg er installert. Enkelt forklart er et sprinkleranlegg din egen brannmann på vakt - døgnet rundt. Et sprinkleranlegg er et rørsystem som fordeler slokkevann i bygningen. Rørsystemet er oftest montert i taket. Rørene er forsynt med små dyser som sprer vannet. Dysene kalles sprinklerhoder. Ett og ett sprinklerhode løser ut der det brenner. Sprinklerhodene løser ut som følge av varmen brannen utvikler. På den måten vil vannet treffe brannen nokså presist og hindre at den utvikler seg.

Tekniske fakta
Et sprinkleranlegg er et rørsystem, som oftest koblet til det offentlige vannverket eller private vannbasseng ved hjelp av en sprinklerventil. Fra denne ventilen er det lagt opp rør inn i bygningen.

På rørene er det montert sprinklerhoder. Disse fungerer slik at de utløser ved en gitt temperatur. Utløsningen medfører at vann spres ut over et gitt areal og slokker en startbrann i den tidlige fasen.

Selve slokkedelen av et sprinkleranlegg består av rør med sprinklerhoder som oftest er montert i taket, men også på vegger, i lagringsreoler, over himlinger osv. Rørene er arrangert i et sinnrikt system slik at mulighetene for å slokke en startbrann skal være maksimal.

Vannforsyningen til rør og sprinklerhoder reguleres av en ventil. Denne ventilen er laget slik at den gir en fysisk alarm ved hjelp av ringende klokker. Man kan også koble til elektroniske alarmer som gir brannalarm internt eller direkte til brannvesenet. På sprinklerventilen er det ofte montert et manometer slik at folk internt i virksomheten kan utøve egenkontroll i tillegg til kontroll av profesjonelle kontrollører.

For tradisjonelle sprinkleranlegg finnes det to hovedtyper, nemlig våtanlegg og tørranlegg. Ved våtanlegg står vannet helt fram til sprinklerhodet. Ved tørranlegg står vannet bare frem til sprinklerventilen. Resten av sprinkleranlegget er da fylt med luft. Vanligvis benyttes våtanlegg. Tørranlegg benyttes der det er fare for frost.

I figuren ovenfor er følgende deler vist for et våtanlegg:
A: Grenrør med sprinklerhode. Sprinklerhodet reagerer på varme og løser ut, dvs. vann strømmer ut i et spesielt mønster.
B: Gjennomskåret våtventil som slipper vann igjennom når et sprinklerhode løser ut
G: Strømningsvakt som reagerer når det strømmer vann i røret
F: Signalgiver, som gir signal når det strømmer vann i røret
H: Alarmklokke drevet av vannstrømmen i røret
E: Alarmprestostat
D: Forsinkelseskammer

Nedenfor ser vi spredningsmønsteret for vannet som strømmer ut av et oppadrettet (venstre) og et nedadrettet (høyre) sprinklerhode. Legg merke til at vannet også slynges i taket for å slokke en evt. brann der.

Monterte sprinklerhoder
Denne statistikken fra Brannteknisk Forening viser hvor mange sprinklerhoder som er montert i Norge de siste årene:

År Øvrige sprinkler Boligsprinkler Totalt
2002 267 000 14 100 281 100
2003 336 533 52 966 389 499
2004 327 387 42 407 369 794
2005 286 391 31 855 318 246
2006 354 861 47 815 402 676
2007 442 719 70 693 513 412
2008 506 600 63 495 570 095
2009 519 518 45 192 564 710
2010 381 710 57 474 439 184
2011 516 825 57 784 574 609

 

Mer informasjon om sprinkleranlegg:
» Rapport: Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge? (september 2003)
» Rapport: NBLFs studietur til Scottsdale, USA
» Verifying Fire Safety Design in Sprinklered Buildings
» Sprinkler Performance Knowledge Base Preview, Version March 2010
» Frostsikring av sprinkleranlegg

Tips en venn


Del på Facebook

Tips en venn

Din e-post:
Mottakers e-post:

Send tips »

In English
TEKSTSTØRRELSE: AAA

Søk i våre sider