DU ER HER

Regelverk og veiledninger

Publisert: 20.12.2010.  Oppdatert: 31.03.2011.

Testmetoder for vanntåkesystemer
Fra begynnelsen av 1990-tallet ble det lansert flere standarder for vanntåkeanlegg internasjonalt (IMO og ISO), i USA (NFPA) og i Europa. I seinere år har det blitt lansert en rekke standarder inkludert testmetoder for vanntåke. Det spesielle ved standardene for vanntåke er at for de aller fleste applikasjoner kreves tester av systemet i brannscenarier tilsvarende hvilken fareklasse som skal dekkes. Det kreves også at volumet eller takhøyden hvor systemet skal installeres er dekket i branntester. Andre brannbeskyttelsessystemer, inkludert de fleste typer sprinkleranlegg (unntatt boligsprinkler og ESFR-sprinkler (Early Suppression Fast Response) slipper å gjennomgå egne branntester.

IMO (International Maritime Organization)
IMO har siden 1990-tallet gradvis revidert krav til alle brannbekjempelsessystemer, og har innført krav til tester av vanntåkesystemer og andre typer anlegg. Disse testmetodene har i stor grad vært benyttet som underlag for godkjenning av anlegg også på land. Forholdene under testing er ikke annerledes for marine systemer, idet de utføres i laboratorier på land og med testrom bygget av vanlige bygningskonstruksjoner. I tillegg til testmetodene for branntester er det en serie med komponenttester basert på de eksisterende metodene for komponenter i sprinkleranlegg, med tilleggskrav for maritime anlegg og for vanntåkedyser.

For anlegg i maskinrom og tekniske rom anvendes standardene:
• MSC/Circ.668 Guidelines for the approval of equivalent water-based fire-extinguishing systems for machinery spaces and cargo pump rooms (1994), later revised, now MSC/Cirk.1165 (2005) (Inneholder komponenttester)
• MSC/913 Guidelines for the approval of fixed local application fire-fighting systems for use in category A machinery spaces (1999)
Når det gjelder vanntåkesprinkler er den mest anvendte teststandarden:
• Guidelines for the approval of sprinkler systems equivalent to that referred to in SOLAS REGULATION II-2/12 (Resolution A.800(19), amended and revised to RESOLUTION MSC.265(84) (2008)

RESOLUTION MSC.265(84) (2008)
Disse retningslinjene for godkjenning av sprinklersystemer er gitt for å kunne åpne opp for anvendelse av nye systemer likeverdige med eksisterende systemer for å øke brannsikkerheten ombord på skip.

Testene utføres i full skala i laboratorier som er akkreditert av IMO. Lugarene har areal 12 m2, med 2,5 m takhøyde, og vegger er kledd med kryssfinerplater. Publikumsområdene og lager- og taxfree-butikkene testes under tak på minimum 80 m2 med tilførsel av luft fra alle sider, med valgt takhøyde 2,5 og 5 m. I lugartestene settes det fyr på skumplastmadrasser i køyesenger, og det tennes på i nedre- og overkøye. Det tennes også en såkalt brannstifterbrann (arsonists fire) med en liter white spirit som dynkes i sengene. I korridoren tennes også stabler med skumplast. I en test tennes det på madrass inne i lugaren, og sprinkleren inne i rommet er blokkert (disabeled nozzzle test). Da er kravet at korridordysene skal kontrollere brannutviklingen i rommet. Kravet til alle testene er temperaturnivå under taket som ikke skal overskrides. I publikumsområdene benyttes sofaer med skumplastmadrasser som brannkilde, enten frittstående på gulvet eller i et hjørne med kryssfiner som kledning. I lager og taxfree-butikkene benyttes stabler av pappkartonger fylt med plastbegre, 1,5 m stabelhøyde, som vist på bildet under. Det gjennomføres tester med antennelse av branner rett under en dyse, mellom to dyser og mellom fire dyser.


Bildet viser en test av vanntåkesystem for fareklasse OH3.


Utgangspunktet for akseptkriteriene er brannkontroll på linje med tradisjonelle sprinkleranlegg.

FM Global
FM 5560 Approval Standard for Water Mist Systems May 2005 (248 sider).
I tillegg til generelle krav til vanntåkesystemer, til komponenter og til inspeksjon av anlegg og av produksjonssteder, inneholder denne standarden testmetoder for vanntåkesystemer benyttet i maskinrom, maskinrom med spesiell fareklasse og rom med forbrenningsturbiner, lav fareklasse (light hazard), våtbenker og annet liknenede prosessutstyr, industrielle frityrstekeanlegg og sub-floors i computerrom.

ISO
ISO har utgitt en testmetode for frityranlegg, som benyttes i noen grad.

CEN
CEN utga CEN TS 14972 (Technical Specification) i 2008. En TS har en levetid på 3 år før den enten skal revideres eller trekkes tilbake. Ved revisjon får den en levetid på nye 3 år. Ved revisjonstidspunktene kan en TS utgis som EN. Under behandlingen av TS 14972 ble det framhevet at teknikken fremdeles er under utvikling, at det ikke er sikkert at standarden kunne oppnå konsensus (enighet) eller aksept.
Imens vil en TS kunne virke som veiledning i markedet når det gjelder spesifikasjoner og testmetoder.

TS 14972 er en omfattende standard og stadfester disse prinsippene:

Vanntåkesystemer skal bare designes, installeres og vedlikeholdes av kvalifiserte firma, og skal oppfylle følgende spesifikasjoner:
• Sikker bruk av vanntåkeanlegg er begrenset til applikasjoner det er testet for.
• Ekstrapolering av resultater utover begrensningen som testene gir skal ikke gjøres uten at den organisasjon som har myndighet til det har fastsatt dette.
• Vanntåkesystemer skal testes i henhold til Annex A og overensstemmelse skal sertifiseres av den som er gitt myndighet til det.
• For scenarier (brannrisiko) som ikke er omhandlet i Annex A er det anbefalt å følge Annex B. Annex B beskriver hvordan en branntest skal designes og gjennomføres, av et anerkjent tredjeparts laboratorium.

Pr dato inneholder CEN TS 14972 testmetoder for
• Brennbare væsker
• Kabeltunneler
• Kontorer under Ordinary Hazard Group 1.
Det er også ferdigstil testprotokoll for industrielle frityrkokere.

Det er under utarbeidelse testprotokoll for atrier (høy takhøyde).

Annex B inneholder en prosedyre for hvordan nye branntester skal bygges opp.

UL (Underwriters Laboratories, USA)
UL Standard 2167 Water Mist Nozzles for Fire Protection Service, published 2004 er en standard for testing av selve vanntåkedysene.
UL har i tillegg utgitt en rekke testmetoder for vanntåkesystemer, som utfyller noen av de metodene som er vist under avsnittet om IMO. Det går fram av tabellen i avsnittet om NFPA hva disse metodene omhandler. Blant annet er det en test for lugarer med gulvareal større enn 12 m2 (luxury cabin).

VdS
VdS i Tyskland er en organisasjon som sertifiserer sikkerhetsutstyr, og har en aktivitet innen brannsikkerhet. De har utarbeidet sine egne retningslinjer og testmetoder også for vanntåkeanlegg, og sertifiserer anlegg etter sine egne regler. Testmetoder for OH1-3 finnes, likeså for kabeltunneler, for frityranlegg med mer. VdS sine testmetoder baserer seg i hovedsak på ekvivalenstester med sprinkleranlegg. For OH3 er referansetesten med sprinkleranlegg utført med 8 liter/m2 min.

NFPA
NFPA (National Fire Protection Association ) USA har gitt ut NFPA 750, sist revidert i 2010, for vanntåkesystemer. Denne standarden likner mye på IMO sine standarder, og inneholder ingen egne testmetoder. Den krever også at vanntåkeanlegg skal testes i relevante scenarier og i realistiske romstørrelser for å bli godkjent.

Krav til laboratorier som utfører branntester
For de fleste av de ovennevnte metodene vurderes branntestenes resultater av de institusjonene som har utgitt standardene. IMO-metodene blir i all hovedsak benyttet ved sertifisering utført av anerkjente klasseselskaper. IMO listefører også laboratorier som utfører akkrediterte tester etter organisasjonens standarder.

Det er de nasjonale standardiseringsorganisasjonene som akkrediterer testlaboratorier, men i de fleste tilfellene er det den organisasjonen som utsteder sertifikater som bedømmer utførelsen av testene og vurderer testlaboratoriene.

Tips en venn


Del på Facebook

Tips en venn

Din e-post:
Mottakers e-post:

Send tips »

In English
TEKSTSTØRRELSE: AAA

Søk i våre sider